Packnews Norge - Siste skanse

Ragnvald Johansen
[13.12.2007]

Når alle andre omsorgstiltak har sviktet, utgjør det vi kaller ”barnesikre pakninger” en siste skanse. Veien til sertifisering er imidlertid lang. Men heller ikke de godkjente mekanismene kan garantere hundre prosent sikkerhet. PackNews presenterer en tysk studie om dette viktige temaet.

Såkalte ”barnesikre” pakninger blir utviklet for å gjøre det svært vanskelig for smårollinger å komme til innholdet. Men da emballasjen samtidig skal være relativt enkel å åpne for voksne, verken kan eller må vareprodusentene garantere hundre prosent sikkerhet med de mekanismene de tar i bruk. De er kun en siste skanse når elementære omsorgs- og sikkerhetstiltak har sviktet.

- Først og fremst må ansvaret for å hindre at unger får i seg farlige stoffer plasseres hos foreldre og foresatte.

Dette grunnsynet holder Dr. Rolf Abelmann og Adriana Calabrese ved Institut VerpackungsMarktforschung (IVM) i Brunswick, Tyskland, fast ved i studien med tittelen ”Better be (Child)Safe than Sorry”.

Utgangspunktet er alvorlig nok:

Hvert år blir rundt 200.000 småbarn forgiftet i tyske hjem. Rundt 15.000 av tilfellene må behandles av lege, og blant disse igjen forekommer det sågar et ukjent antall dødsfall. Rundt 60 prosent av ulykkene oppstår gjennom inntak av medikamenter, resten kommer fra rengjøringsmidler og andre husholdningspreparater.

Hverdagsprodukter
- Medikamenter, rengjøringsmidler, syrer, lut, tennvæsker, hagekjemikalier og lignende er uunnværlige i hverdagen vår, men de kan under omstendigheter føre til helseskader.

- Og selv om de fleste av dem faller utenfor kategorien helsefarlig, kan det få traumatiske virkninger på så vel barn som voksne når smårollinger får preparatene i seg, heter det.

Godkjennelse og sertifisering
Historisk sett var USA først ute med å standardisere testprosedyrer for barnesikre emballasjer. Ved slike tester må det kunne dokumenteres at 200 barn i en bestemt alders- og kjønnsgruppe ikke er i stand til å åpne en bestemt pakning i løpet av et gitt tidsrom. Samtidig må 100 voksne i en definert aldersfordeling klare det og være i stand til å lukke den etterpå.

Siden er lignende testmetoder blitt standardisert også i EU og i mange andre land.

Pass på!
- I dag foreligger det en lang rekke mekanismer på markedet, som er blitt godkjent etter disse normene. Erfaringen viser at antall uhell med barn og farlige produkter har gått ned. Selvsagt er det vanskelig å slå eksakt fast hvilken rolle den barnesikre emballasjen spiller i så måte, men det er ingen som helst tvil om at de forskjellige mekanismene har levert et positivt bidrag til nedgangen.

- Men pass på: Bare et institutt som er blitt akkreditert har myndighet til å gjennomføre slike tester og å utstede sertifikater, slår studien fast. I EU er det to relevante standarder: ISO 8317 (2003) for gjenlukkbare, barnesikre emballasjer og EN 14375 (2004) for ikke-gjenlukkbar emballasje som gjelder.

Detaljerte informasjoner om sertifiseringsprosedyrene finner man på www.childresistant.org

Dessuten har InstitutVerpackungsMarktforschung i Brunswick, som står bak studien, mer enn 30 års erfaring når det gjelder testing og sertifisering av barnesikker emballasje. Instituttet er akkreditert etter EN 45011.

Basis: Barnas mentale evner
Dessverre er det slik at advarsler som ”Keep away from children” på emballasjen slett ikke blir lagt merke til eller blir tatt alvorlig nok. Å låse et medikament inne i et skap er et godt tiltak, men det gir heller ingen total sikkerhet i ethvert tilfelle. Derfor kommer barnesikre emballasjer inn i bildet som et ekstratiltak.

Bransjen har gjennom årene utviklet en rekke mekanismer som er blitt testet og godkjent av de aktuelle myndighetene. Det kan dreie seg om materialer som er svært vanskelig å ta hull på, eller om forskjellige triks som må til for å åpne pakningen.

- Men de beste løsningene er fundert på barnas mentale evner. Ikke de fysiske. Fokus bør settes på to aksjoner som hver for seg ikke er altfor fysisk krevende, men som er for kompliserte for barna å fatte tilfeldig, presiserer studien.

Mange løsninger
Særlig for pakninger (flasker, bokser) som skal lukkes igjen etter bruk, er det utviklet flere gode mekanismer. De fleste går på en kombinasjon av trykk og en bestemt dreining på lokket. Bare unntaksvis er små barn i stand til å klare denne operasjonen.

Men også emballasjer som ikke skal/kan lukkes etter bruk (pillepakninger) kan bli utstyrt med en barnesikring. Blisterstriper kan forsegles med en meget sterk folie. Ulempen her er at revmatikere – en stor brukergruppe – også har problemer med denne. Noen bruker et ekstra foliesjikt som må rives av før en kommer til den opprinnelige folien.

Nedenstående bilder viser noen kjente barnesikringer for så vel bokser som blister.